Tidligere bernere

For alltid i våre hjerter

"The Rainbow Bridge represents the heart-felt belief that when our beloved canine or feline friends (or any animal friend) are taken from us, they go to a place where they can run and play without pain or suffering, where they become whole again and everyday is filled with love and friendship. To get to this wonderful place, they must first cross over the "Rainbow Bridge". It is here where they will be greeted and led across. Once across the bridge, the only thing that will complete their joy is when they are united with their loving human companions."

Bilder av tidligere bernere

Bonzo kom fra et valpekull på 10 hos Vorkinn fra Dovre - 05121982. Egentlig skulle eieren til faren ha han, men så kom det noe i veien, og dermed var vi så heldige å få han. Han var en kraftig hannvalp som var veldig glad i barn. På den tiden hadde vi selv små barn og det beste han visste var å være med disse overalt. Han ble en stor hanne - ca. 70 cm i mankehøyde og over 60 kg. En tysk dommer mente at det var mye nf i han (størrelse). I utstillingsringen fikk han alt fra grå sløyfe til Cert. Bonzo var far til vårt første og eneste valpekull. Han var en svært sterk hanne, snill mot de små, men tolererte ikke større hunder som skulle ta han, da var det fort game over. Dessverre døde han i pinsen 1987 av hjertesvikt. Vi glemmer deg aldri Bonzo.
Bonzo vår første berner
Grøngogen`s Cheiba kom fra et valpekull på 1 valp hos Kennel Grønbogen på Dombås - 12.05.1985. Egentlig skulle eierne beholde henne selv, men da de ombestemte seg, var vi så heldige å bli valpekjøpere. Akkurat som med Bonzo, var det Liv Flathus som vi kan takke for heldige valpekjøp. Vi dro til Dombås - hadde med Bonzo - men han var mest interessert i mora. Da vi kom hjem, var han ikke spesielt glad for å få en valp i huset. Tok tak i henne og slang henne over gulvet. Heldigvis - skulle bare mangle - gjorde han det kun den ene gangen. De ble gode venner, men det skulle først og fremst dreie seg om han. Ute passet han veldig godt på jenta si, og nåde den firbeint/tobeint som ville gjøre henne vondt. To ganger måtte vi slippe Bonzo, da hun som liten kom ut for dårlige hannhunder - en stor St. Berhard og en stor Rotweiler. Bonzo gjorde kort prosess og det ble halen mellom beina for utfordrerne. Ellers var Bonzo en tålmodig gutt. Cheiba vokste seg stor - ja hun var vel 65 cm i mankehøyde og over 50 kg. Der i gården var det bare muskler og bein. Hun hadde et skikkelig flott ganglag og driv i bakbeina. I utstillingsringen fikk hun vel for det meste rød sløyfer og en gang i mellom reserve Cert. Cheiba fikk ett kull - 2 valper med Bonzo. De ble tatt med keisersnitt, og dessverre viste det seg etter en uke at tispevalpen var født med åpen gane. Helen og Linda hadde jobbet dag og natt for å gi valpen mat med pipette. Hun fikk navnet Bernerhaugen`s Bonnie. Det var en trist dag da vi måtte dra til dyrlegen, vi hadde mistet faren 3 måneder tidligere. Vi hadde masse glede av Cheiba - hun ble nesten 12 år. Vi savner deg Cheiba, takk for mange gode år i sammen.
Grøngogen`s Cheiba
Bernerhaugen`s Rambo kom fra et valpekull på 2 valper hos Kennel Bernerhaugen på den gang Øvre Toppenhaug i Lommedalen - 04.09.1987. Han var en deilig liten plugg - mammas gullgutt - og ganske bortskjemt. Det var kjempekoselig å ha eget valpekull - tenk dere og se de åpnet øynene etter ca. 1 uke - se de begynne å gå - ake seg framover med bare forbeina oppe - osv.. Rambo var godt tegnet, bra vinklinger, kraftig kropp, fri for HD/AD - en svært bra utstillingshund i utgangspunktet, men han fikk bare ned en sten i pungen - deilig likevel. Da Kimmy ble født i mars 1988, ble hun lagt ned på gulvet når hun kom hjem fra sykehuset. Cheiba og Rambo tråkket forsiktig rundt det lille krypet og slikket henne - hun var godtatt. Rambo passet svært godt på lille Kimmy - lå ved siden av henne på gulvet og fulgte med på hva hun gjorde. Likte godt også å leke med de andre barna våre. Elsket alt og alle. Når han og Cheiba skulle ha årlig vaksine i 3 års alderen på oslo Dyreklinikk, kom han aldri mere hjem igjen. De gjorde en feil, men vi kunne hatt lenger tid med vår kjære Rambo uansett. Savner deg veldig gutten vår.
Bernerhaugen`s Rambo the one and only
Bastian var født 15.05.1991. Da vi ønsket en ny valp etter Rambo, ble vi forespurt av Liv Flathus om vi ville se på en 4 1/2 måneders valp som trengte et nytt hjem. Vi kom - så han - kjærlighet ved første blikk - og Bastian ble med oss hjem. Der ble han godt mottatt av Cheiba og hun lærte han opp. Bastian var ikke så glad i fremmede menn, men barn elsket han overalt på jord - nest etter pappa da. Han ble en pappagutt. Alle de andre bernerne likte å kjøre bil, men ikke Bastian. Helen hadde på den tiden familiedaghjem hjemme - Kimmy var jo enda liten - og Bastian storkoste seg med alle barna. Cheiba kunne styre seg, så hun gikk som regel og la seg på en plass hvor barna ikke hadde tilgang. Kimmy var grei, men hun var jo family. Bastian og Cheiba var med familien på mange turer innover fjellet. Den dagen Cheiba døde - vi var på vinterferie - savnet han henne i begynnelsen, men det gikk fort over. Bastian ble aldri utstillt - han var egentlig en svært fin berner - angrer det i ettertid da han var både fri for HD/AD. Han var aldri syk og hadde sannsynligvis masse gode gener som burde gått videre. Han var av Danetta`s Laro slekt. Det vil si han ble pappa på en måte, da han tok seg av kattungen vår da Buster mistet mammaen sin 14 dager gammel. Bastian og Buster var far og sønn til Buster ble overkjørt 4 år gammel. Når Buster om hjem, var det bort til Bastian som vasket han fra topp til tå. Da Bastian haltet på det ene forbeinet, dro vi til dyrlegen for første gang - det viste seg å være benkreft i skulder. Noen måneder senere døde han - 8. mai 2002 - en uke før han ville fyllt 11 år. Savnet etter Bastian var forferdelig - for første gang siden 1983 var vi uten berner. Savner deg Bastian - godgutten vår.
Godgutten Bastian