AVLSREGLER I TEORI OG PRAKSIS

Det finnes avlsregeler i de fleste raseklubber for hund og det finnes etiske retningslinjer fra Norsk Kennelklubb. Det finnes oppdrettere og det finnes kjøpere. Både oppdrettere og kjøpere er vant til å selge/kjøpe produkter og tjenester. I tillegg har vi lover og regeler som regulerer de samme produktene og tjenestene.

Det å selge og kjøpe hund ser nok de fleste på samme måten. Noen kjøper familiehund, noen brukshund og noen for jakt. I de fleste tilfelle er man ikke så opptatt av avlsregler, da tispa ikke skal ha valper og hannen ikke bli avlshund. De fleste er heller ikke så interessert i utstilling.

Oppdretteren er selvfølgelig avhengig av avlsreglene. Så har vi de kjøperne som skal ha en avlstispe eller en avlshanne. Vanligvis setter man seg sånn nogenlunde inn i avlsreglene for den rasen man ønsker, og noen bestemmer seg kanskje senere da man plutselig ombestemmer seg fra bare å ha en familiehund til å ville ha en valp etter jenta eller gutten sin.

Man er klar over HD og AD vilkårene og er ganske sikker på at den utvalgte er avlsklar når valpekullet er røntget. Man har muligens sett at det står noe om helsøsken - smør på flesk tenker mange - alle i kullet er jo selvfølgelig søsken. De fleste er jo hverken jurister eller drevet med avlsarbeid. Alle barna hjemme er selvfølgelig søsken - helsøsken - eneste avl man har bedrevet. Tanken på at hver fødsel er et "menneske kull" er fraværende.

Så viser det seg at hundefar og hundemor får flere kull i sammen, og HD resultatene blir slik at ingen av "helsøsknene" er avlsklare. Dette kan skje:

1. Før hunden man kjøpte ble avlsklar.

2. Etter at hunden man kjøpte ble avlsklar.

3. Etter at hunden man kjøpte kanskje er Mor/Far til ett eller flere kull.

I alternativ 3 reiser det seg flere intrikate spørsmål. Hva skjer med valpene som allerede er født, ja noen har kanskje også valpekull etter seg. Kan Raseklubben og NKK underkjenne en allerede godkjenning som avlstipe/hanne???? Hva med lover og regler ellers i samfunnet - som man kanskje trodde man hadde? Her kan oppdretter og Raseklubber måtte møte i retten. Det er heller ingen fordel at raeklubber har forskjellige kriterier for å godkjenne avlstispe/hanne.

Så er spørsmålet om Raseklubbene har tenkt igjennom konsekvensene dette kan medføre. Har man og ønsker man å utsette seg for søksmål? Det blir fort anselige kostnader, som man kanskje ikke får igjen.

Dette kan selvfølgelig unngås ved at man endrer avlsreglene til at man ikke godkjenner samme kombinasjon flere ganger. Da er det bare oppdretter som er ansvarlig. Eller man kan ta bort regelen om hel søsken.

Etter min mening bør noe gjøres. Kanskje det siste, da man allerede er i den intrikate situasjonen. Har Raseklubbene fakta over at samme kombinasjon gir mer HD/AD enn gjennomsnittet, bør kanskje rasens ve og vel telle mest og håpe at søksmål ikke kommer fra perioden før man endrer avlsreglene.

Vi har også denne regelen om rødsløyfa. Tror nok en del lurer på resonnementet for akkurat denne regelen. Hvorfor?

1. Du har en hund som på utstilling får rød sløyfe etter fyllte 2 år eller tidligere med HP. Du går på flere utstillinger og får bare blå og gule, kanskje til og med 0 premie. Tispen/hannen er godkjent for avl.

2. Du har en topp hund, men ønsker ikke å stille ut hunden. Går rasen glipp av flotte avlsdyr?????

3. Du har en hund som får rød sløyfa når den er veteran. Var den egentlig "godkjent" avlstispe i sin beste alder også? Avlsreglene sier vel egentlig det.

Det som er så trist her er at man er helt avhengig av dommere - noen er selvfølgelig spesialister på akkurat din rase, men vi ser også det motsatte. Alle er vel enige om at det er mange rare dommeravgjørelser.

Det blir en god dag, når denne regelen erstattes av andre kriterier - AVLSKÅRING og det haster.

Det er viktig å ta hensyn til rasen, men da må det skje på vilkår som er troverdige.